Instituttets historie
"Det norske institutt i Athen for klassiske studier, arkeologi og kulturhistorie" ble innviet den 8. mai 1989, og ble dermed den fjortende "utenlandske arkeologiske skole" i Athen. Instituttet ble opprettet under beskyttelse av Norges Universitetsråd, og drives og finansieres av de fire norske universitetene (Bergen, Oslo, Tromsø og Trondheim) i fellesskap.
Instituttet har som målsetning, i samarbeid med den kgl. norske ambassade i Athen, å være en pådriver for kulturell kontakt mellom Norge og Hellas, samt å være et senter for norske studenter og forskere som er virksomme i vertslandet.
Til nå har instituttet vært ledet av fire universitetsprofessorer, som i hver sin periode har valgt å legge hovedvekt på ulike aspekter av den totale virksomheten.
Byrden med den fysiske etableringen av instituttet som fungerende institusjon med lokaler, personale og utstyr falt på instituttets første styrer, filologen Øivind Andersen (1989-1993). Han gikk til innkjøp av en betydelig boksamling, kjent som "Professor Johannes Triantaphyllopoulos bibliotek". Andersen la vekt på ønskeligheten av en klassisk-humanistisk komponent i norsk utdannelse, og på nødvendigheten av et sterkt og aktivt institutt, med den prestisje det medfører. Dette kom til uttrykk i en serie bøker som inneholder bidrag fra ledende norske og nordiske forskere innen klassiske fag (klassisk gresk religion, Pausanias reiser, livet i Antikkens Athen samt den historiske og litterære kontakt mellom Hellas og Norge). Parallelt med dette, organiserte instituttet vitenskapelige forelesninger og symposier i Athen, rettet mot et videre publikum. I løpet av Øivind Andersens styrerperiode ble to arkeologiske prosjekter igangsatt, ett i Tegea i Arkadia (sentrale Peloponnes), ledet av Erik Østby, og ett i Petropigi nær Kavalla, ledet av Siri Sande.
Instituttets styrer nr. 2, arkeologen Erik Østby (1994-1998), flyttet hovedvekten over til arkeologiske utgravninger. I Tegea, hvor Østby hadde vært aktiv siden 1990, fortsatte han sine undersøkelser, og nærmet seg publisering av sine funn og oppdagelser. Utgravningen i Petropigi fortsatte. I sitt siste år som instituttstyrer virkeliggjorde han et enda videre norsk engasjement i Arkadia, "The Norwegian Arcadia Survey", under ledelse av Knut Ødegård. En viktig begivenhet i annen styrerperiode var innvielsen av det Nordiske Bibliotek, fellesbilioteket for de fire nordiske landene, skapt på grunnlag av det svenske institutts allerede eksisterende boksamling.
Den tredje instituttstyreren, filologen Synnøve des Bouvrie (1999-2002) fikk mandat til å konsolidere og utvide instituttets aktiviteter. Dette har kommet til uttrykk ved at instituttet har vært vertskap for internasjonale symposier og seminarer på områder utenfor en streng definisjon av det klassiske, men innenfor instituttets engasjement, så som myter og symboler, mytemotiver, og gjensidig påvirkning mellom Middelhavslandene. Under des Bouvries tjenestetid har instituttet feiret sitt 10-årsjubileum. Den arkeologiske virksomheten er blitt beriket med "The Greek-Norwegian Deep-Water Arcaeological Survey" ved Ithaki, under felles ledelse av Katerina Delaporta og Marek Jasinski.
Sommeren 2000 ble et intensivt nygresk-kurs gjennomført for første gang, for en mindre gruppe norske studenter.
Tre av instituttets fire direktører,
fra venstre mot høyre:
E. Østby,
Knut Ødegård og
Instituttets grunnlegger,
Øivind Andersen
Den fjerde instituttstyreren, arkeologen og historikeren Knut Ødegård (2003- ) har fått oppgaven å finne Instituttets rolle i et norsk undervisningssystem som gjennomgår grunnleggende endringer. Fra høsten 2003 vil Kvalitetsreformen av høyere utdanning bringe norsk utdanning mer på linje med andre europeiske land, med kortere og mer intensive kurs og nye former for evaluering. Reformen vil utvilsomt gi Instituttet nye muligheter og de neste årene vil en rekke nye undervisningstilbud bli lansert, både for studenter i antikkvitenskapelige fag og for studenter i andre studieprogrammer.
Ødegård vil også fortsette det norske arkeologiske engasjementet i Arkadia. Instituttet er i ferd med å utarbeide planer for nye arkeologiske prosjekter i Tegea-området, som bl.a. omfatter en fortsettelse av utgravningene i Helligdommen for Athena Alea og nye, høyteknologiske undersøkelser av den antikke byen Tegea.
