NIAs historie

Tre av instituttets direktører.
Fra venstre mot høyre: E. Østby, Knut Ødegård og Instituttets grunnlegger Øivind Andersen

Det Norske Institutt i Athen for antikkvitenskapelige fag ble innviet den 8. mai 1989, og ble dermed den fjortende "utenlandske arkeologiske skole" i Athen. Instituttet ble opprettet under beskyttelse av Norges Universitetsråd, og drives og finansieres av de fire norske universitetene (Bergen, Oslo, Tromsø og Trondheim) i fellesskap.

Instituttet har som målsetning også å fremme kulturell kontakt mellom Norge og Hellas, samt å være et senter for studenter og forskere.

Til nå har instituttet vært ledet av fem universitetsansatte, som i hver sin periode har valgt å legge hovedvekt på ulike aspekter av den totale virksomheten.

Panos Dimas (2007-) er instituttets femte styrer. En av flere av hans viktige oppgaver er å styrke den faglige siden av instituttets aktivitet ved å opprettholde eventuelt øke undervisningstilbudet, utvide forskningssiden og legge vekt på formidling. Det siste vil bestå i å spre kunnskap om instituttet i Norge, men også å markere instituttets tilstedeværelse i vertslandet. Samtidig vil Panos Dimas gjøre det mulig for flere fagkretser i Norge å benytte seg av instituttets fasiliteter og kompetanse.
Forskningsportofolien ved instituttet utvides i og med at antikkens filosofi, den nye styrerens fagområde, vil nå utgjøre en del av instituttets satsning. Samtidig fortsetter de arkeologiske aktivitetene som vil forhåpentligvis utvides med flere.

Den fjerde instituttstyreren, arkeologen og historikeren Knut Ødegård (2003-2007) fikk oppgaven å finne Instituttets rolle i et norsk undervisningssystem som har gjennomgått grunnleggende endringer med kortere og mer intensive kurs og nye former for evaluering. Undervisningssamarbeid på BA- og MA-nivå med de norske universitetene ble etablert, samt et etterutdanningskurs for lærere i den videregående skole. Ødegård fortsatte også det norske arkeologiske engasjementet i Arkadia. Etter at Kulturlandskapsprosjektet i Arkadia (1998-2001) lykkes i å avgrense det antikke byområdet i Tegea, gjennomførte Ødegård i samarbeid med fysikeren Tatyana Smekalova et prosjekt med magnetometer-undersøkelser i sentrum av Tegea i årene 2003-2006. En regelmessig byplan som sannsynligvis kan dateres til ca. 550 f.Kr. og ny informasjon om byens agora og befestninger var de viktigste resultatene av dette prosjektet.

Den tredje instituttstyreren, filologen Synnøve des Bouvrie (1999-2002) fikk mandat til å konsolidere og utvide instituttets aktiviteter. Dette har kommet til uttrykk ved at instituttet har vært vertskap for internasjonale symposier og seminarer på områder utenfor en streng definisjon av det klassiske, men innenfor instituttets engasjement, så som myter og symboler, mytemotiver, og gjensidig påvirkning mellom Middelhavslandene. Under des Bouvries tjenestetid har instituttet feiret sitt 10-årsjubileum. Den arkeologiske virksomheten er blitt beriket med "The Greek-Norwegian Deep-Water Arcaeological Survey" ved Ithaki, under felles ledelse av Katerina Delaporta og Marek Jasinski.

Sommeren 2000 ble et intensivt nygresk-kurs gjennomført for første gang, for en mindre gruppe norske studenter. Instituttets styrer nr. 2, arkeologen Erik Østby (1994-1998), flyttet hovedvekten over til arkeologiske utgravninger. I Tegea, hvor Østby hadde vært aktiv siden 1990, fortsatte han sine undersøkelser, og nærmet seg publisering av sine funn og oppdagelser. Utgravningen i Petropigi fortsatte. I sitt siste år som instituttstyrer virkeliggjorde han et enda videre norsk engasjement i Arkadia, "The Norwegian Arcadia Survey", under ledelse av Knut Ødegård. En viktig begivenhet i annen styrerperiode var innvielsen av det Nordiske Bibliotek, fellesbilioteket for de fire nordiske landene, skapt på grunnlag av det svenske institutts allerede eksisterende boksamling.  

Byrden med den fysiske etableringen av instituttet som fungerende institusjon med lokaler, personale og utstyr falt på instituttets første styrer, filologen Øivind Andersen (1989-1993). Han gikk til innkjøp av en betydelig boksamling, kjent som "Professor Johannes Triantaphyllopoulos’ bibliotek". Andersen la vekt på ønskeligheten av en klassisk-humanistisk komponent i norsk utdannelse, og på nødvendigheten av et sterkt og aktivt institutt, med den prestisje det medfører. Dette kom til uttrykk i en serie bøker som inneholder bidrag fra ledende norske og nordiske forskere innen klassiske fag (klassisk gresk religion, Pausanias’ reiser, livet i Antikkens Athen samt den historiske og litterære kontakt mellom Hellas og Norge). Parallelt med dette, organiserte instituttet vitenskapelige forelesninger og symposier i Athen, rettet mot et videre publikum. I løpet av Øivind Andersens styrerperiode ble to arkeologiske prosjekter igangsatt, ett i Tegea i Arkadia (sentrale Peloponnes), ledet av Erik Østby, og ett i Petropigi nær Kavalla, ledet av Siri Sande.


Instituttet vil alltid være et hjem for studenter og forskere fra Norge og andre steder som trenger å være i Hellas i forbindelse med forskning og studier.